I forrige uke tok jeg mot til meg og begynte på noe som jeg har gruet meg til lenge.
Et sånt type prosjekt som du virkelig har lyst å få unnagjort, men som du mistenker at vil by på en god porsjon motstand. Og det vil ta omtrent tre ganger mer tid enn du hadde medregnet.
For meg er en sånn ting: Å SKIFTE UT GLIDELÅS PÅ EN (BOBLE)JAKKE
Ikke er jeg spesielt flink til å sy (trodde jeg hvert fall) og ikke har jeg erfaring med å ha mye tålmodighet til slike pirketing. Det som gjorde at jeg endelig tok tak i det var at Lille Spire, som den toåringen hun er, vokser til stadighet, og jeg ville at hun skulle kunne bruke boblejakken sin enda litt til. Gjenbruk er jo en fin ting uansett!
Så hvem satt en HEL kveld (4-5 timer), nappet ut bittesmå tråder, festet nåler og tråklet (?) for hånd før jeg sydde, viljefast, i en ny glidelås?
Det var IKKE Kjekken, det var MEG!
Nakken hverket, svetten piplet og jeg truet jakken med å kaste den et par ganger (ja, jeg snakket til den).
Og da kan man bruke et sånt klisjéord som ´denfølelsen`(har det blitt et ord forresten?). For maken til affeksjonsverdistigning har jeg ikke opplevd! Blir både stolt og litt glad av å se på den nå :)
Jakken var opprinnelig utstyrt med en dårlig, hvit glidelås som jeg byttet ut med en bedre, lavendelfarget en. MYE mer passende til en liten tøff hertuginne :)
Ha en god tirsdag!
